Kort appell til dei som skal stemma på biskop
Nils Terje Lunde sine svar på 10 spørsmål:
1. Gi en kort beskrivelse av deg selv.
Jeg er født og oppvokst i Mandal, hvor jeg tidlig ble aktivt med i kristent arbeid, både i kirke og i frivillige kristelige organisasjoner. Denne bredden har jeg opplevd som berikende og det har vært viktig i min kirkelige tenkning. Jeg kjenner meg hjemme både i kirke og på bedehus. Mens jeg gikk på gymnaset, kjente jeg et klart og tydelig kall om å studere teologi og bli prest. Jeg har hatt min prestetjeneste i Forsvaret på ulike steder: Tromsø, Trondheim, Oslo og Afghanistan. Spesielt tjenesten som feltprest for de norske styrkene i Afghanistan har vært viktig i min personlige og profesjonsmessige utvikling. Jeg fikk se hvor aktuelt og viktig kirkens budskap kunne være i en situasjon hvor omgivelsene var fremmede og utrygge.
Jeg er gift med Elin. Vi har fire barn: tre voksne sønner og en datter som er 9 år. Vi bor nå i Oslo. Som person vil jeg betegne meg som strategisk anlagt, med et bredt faglig interessefelt og med evne til både nytenkning og gjennomføring. For meg er den kristne tro et viktig og konstruktivt fundament i møte med andre mennesker av annen tro og overbevisning. Jeg er positivt opptatt av mangfold og synes det er inspirerende og spennende å møte mennesker med et annet ståsted enn mitt eget.
2. Hva er viktig og kjennetegner deg som teolog?
Faglig teologisk arbeid har vært en viktig drivkraft i hele min prestetjeneste. En systematisk utvikling av tjenesten forutsetter en teologisk refleksjon over praksis. Dette er et sentralt premiss i min masteroppgave i praktisk teologi om transformasjonen av feltpresttjenesten. Min doktoravhandling i systematisk teologi om krig/fred-debatten i Den norske kirke i etterkrigstiden synliggjør sentrale tyngdepunkt i min teologiske tenkning. Det dreier seg om hvordan kirken kan være en deltaker i samfunnsspørsmål og samfunnsdebatt, hvordan forholde seg til indrekirkelig uenighet om viktige spørsmål, samt forholdet mellom kirkens normgrunnlag og den aktuelle situasjon. Sentralt i mitt faglige arbeid står kristen naturrettstenkning og luthersk toregimentslære.
3. Hvilken ledererfaring har du og hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?
Jeg har en lang og omfattende ledererfaring fra prestetjenesten i Forsvaret. Allerede som ung og nyutdannet prest fikk jeg ansvaret for faglig ledelse av de sivile menighetsprestene som tjenestegjorde i Heimevernet i Midt-Norge. Siden fikk jeg ansvaret for undervisningsfaglig ledelse av alle feltprester som underviste etikk for vernepliktige. Deretter ble jeg sjef for Feltprestkorpsets fagavdeling, ett år som konstituert feltprost/sjef for Forsvarets tros- og livssynskorps med lederansvaret for en organisasjon med omlag 50 prestestillinger fordelt over hele landet, før jeg de siste par årene har vært nestkommanderende.
Som leder vil jeg betegne meg som strategisk orientert, kombinert med en god situasjonsbevissthet og en lyttende og relasjonell forståelse. Jeg har sterke analytiske evner og setter gjennomførbare delmål. Jeg er dyktig til å skape engasjement og begeistring. I mitt lederskap vektlegger jeg åpenhet, forankring, tydelighet og informasjon. Min viktigste lederskapserfaring var som konstituert sjef da jeg ledet overgangen til et tros- og livssynsinkluderende korps, samtidig som jeg måtte iverksette den største nedbemanning og budsjettreduksjon i korpsets historie. Kombinasjonen av et midlertidig lederskap, ideologisk transformasjon hvor det var ulike ståsted, samt nedbemanning og budsjettreduksjon er faktorer som samlet sett stiller meget sterke krav til personlig autoritet og godt lederskap.
I særlig grad vil jeg fremheve min erfaring med mangfoldsledelse, med lederansvar for både prester, imam og humanist. Dette er i norsk sammenheng en unik ledererfaring. Som leder etablerte jeg en felles teamforståelse, samhold, samt relasjonell og funksjonell samhandling basert på tydelige forutsetninger, gjensidig respekt og ivaretakelse av den enkeltes profesjonsmessige integritet.
4. Hvordan kan du i lederrollen som biskop være med å realisere Den norske kirkes visjon?
Den norske kirke har en god visjon som jeg kjenner en sterk tilhørighet til. «Mer himmel på jord» er noe å strekke seg mot, og det må vi gjøre i fellesskap. En viktig funksjon i lederrollen som biskop vil være å bidra til å konkretisere visjonen og de ulike strategiske delmålene med tanke på virksomheten i bispedømmet. Jeg er glad for at det første strategiske delmålet er forkynnelse av evangeliet til mennesker gjennom hele livet. Dette vil måtte være det viktigste, og dette vil også være det viktigste for meg om jeg skulle bli biskop. Utover dette vil jeg med utgangspunkt i mine erfaringer i særlig grad kunne bidra i realiseringen av det strategiske perspektivet om kirken i samfunnet. Selv om Den norske kirke ikke lengre er statskirke, har kirken fortsatt en viktig samfunnsmessig rolle. Denne samfunnsmessige rollen må gjennomtenkes og utvikles i lys av samfunnsutviklingen. Synliggjøringen av kirkens samfunnsmessige rolle skjer selvsagt gjennom en biskop som målbærer kirkens oppdrag og relevans i det offentlige rom, men enda viktigere er synliggjøringen av denne rollen i de ulike lokalsamfunn. Her vil biskopen først og fremst bidra i realiseringen gjennom inspirasjon, dialogsamtaler, samt ved å legge til rette for faglig utvikling.
5. Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter i Den norske kirken i tiden fremover?
Hovedutfordringen for Den norske kirke er en tiltakende sekularisering. For å unngå marginalisering og meningstap er det nødvendig med to komplementære strategier. For det første løfte frem kristen tro, tanke og kulturarv i rammen av det livssynsåpne samfunn. For det andre utvikle en systematisk og styrket trosopplæring for alle generasjoner. Lokalmenighetene vil være helt avgjørende for at disse to strategiene skal kunne lykkes. Levende lokalmenigheter vil kjennetegnes av både en god og bred kontaktflate til lokalsamfunnet, så vel som et kristent fellesskap hvor den enkeltes tro blir styrket og utviklet. Levende lokalmenigheter innebærer at det må gis rom og frihet for lokale og frivillige tiltak. Dette skaper engasjement og ansvarsfølelse. Det frivillige kristelige organisasjonsarbeidet er et godt uttrykk for nettopp dette. Personlig har jeg gjennom mange år vært engasjert i Normisjon. Jeg vil arbeide for å styrke og utvikle et godt og tillitsfullt samarbeid mellom kirke og organisasjonsliv. Fokuset på lokal frivillighet er også viktig for å unngå økt byråkratisering og sentralisering av Den norske kirke. Skal kirken klare å tilpasse seg en ny tid er det viktig at vi både er åpne for nye fellesskapsformer, er fleksible og omstillingsdyktige.
6. Hva vil du særlig legge vekt på i tjenesten som biskop og hva er kjernen i din forkynnelse?
Kirken kommer først og fremst til uttrykk gjennom lokalmenighetene. Den kirkelige struktur skal understøtte dette arbeidet. Det vil også være min første prioritet. Det betyr at jeg vil fokusere på det som kan inspirere og utvikle arbeidet i lokalmenighetene, herunder gudstjenesteutvikling, trosopplæring og gode relasjoner til lokalsamfunnet. I særlig grad vil jeg ha et fokus på å løfte frem og styrke det det store frivillige arbeide som gjøres i lokalmenighetene, både gjennom menighetsrådenes arbeid og gjennom det frivillige kristelige organisasjonsarbeidet.
Kjernen i min forkynnelse er inkarnasjonen og forsoningen, det at Jesus er vår bror og vår frelser. Ved at Jesus ble et konkret menneske i en bestemt tid og på et bestemt sted understrekes at troen ikke dreier seg om abstrakte ideer, men at den er konkret, historisk, og omfatter hele menneskelivet. Ved Jesu død på korset understrekes at troen ikke hviler på våre gjerninger, men på Jesu offer. Det er Jesus som frelser oss og i troen på ham får vi tilgivelse for våre synder og evig liv. Det er det gode budskapet, evangeliet, som kirken skal vitne om. Det er et budskap som alle mennesker trenger å høre og ta imot. Derfor er forkynnelsen kirkens grunnleggende oppdrag. Derfor er også misjon en integrert del av kirkens sendelse i verden.
7. Hva tenker du kan bli spesielt utfordrende for deg i rollen som biskop?
Min største utfordring er at selv om jeg har vært prest i 26 år og har lang erfaring både i gudstjenestearbeid, sjelesorg og kirkelige handlinger, har jeg ikke vært menighetsprest. Med en kone som er sokneprest i en stor menighet vet jeg litt om hva det innebærer, men har begrenset erfaring på dette selv. En annen utfordring er at jeg ikke tidligere har tjenestegjort i Bjørgvin bispedømme. Det gjør at jeg vil ha mye å lære for å kunne utføre tjenesten på en god måte. Endelig må jeg også medgi at det kan kjennes som store sko å fylle etter en så markant og tydelig biskop som Halvor Nordhaug.
8. Hva kan du med din kompetanse tilføre Bjørgvin bispedømme og bispekollegiet?
Som den som har ledet transformasjonsprosessen av feltpresttjenesten, samt etter oppdrag fra Kirkerådet ledet det strategiske utredningsarbeidet om Den norske kirkes tjeneste i samfunnsinstitusjonene, har jeg en unik kompetanse i hvordan kirken kan ha en plass og funksjon i det offentlige rom og i samfunnsinstitusjoner i rammen av det livssynsåpne samfunn. I særlig grad kan dette være relevant i Bjørgvin hvor biskopen har det kirkelige tilsynsansvaret for Sjømannskirken. Jeg har også en kompetanse innenfor teologisk etikk som utfyller den teologiske fagkompetansen innenfor bispekollegiet.
9. Hvordan vil du være samlende og ivareta mangfoldet i bispedømmet?
Med min personlige bakgrunn i frivillig kristelig organisasjonsarbeid, min lange presteerfaring i en utpreget folkekirkelig kontekst i Forsvaret, samt mitt engasjement for et livssynsåpet og mangfoldig forsvar, har jeg gode forutsetninger for å kunne både forstå og sette pris på mangfold og forskjellighet. Mangfoldet i kirken er ingen trussel, men et uttrykk for at kirken som folkekirke kommer til uttrykk på mange ulike måter, både når det gjelder ståsted, tilnærming og profil. Det kirkelige mangfoldet i Bjørgvin bispedømme er et uttrykk for dette. Jeg ønsker å møte dette mangfoldet med åpenhet og respekt.
10. Hva motiverer deg til å gå inn i tjenesten som biskop?
Det som i særlig grad motiverer meg er de store endringer kirken står oppe i som en konsekvens av utviklingstrekk innenfor tros- og livssynsfeltet i samfunnet og opphevelse av statskirken. Biskopens roller både i samfunnet og innad i kirken vil endre seg som en konsekvens av dette. Med min lange erfaring med å arbeide som prest i og kommunisere innenfor rammen av en offentlig institusjon, er jeg motivert av muligheten for å kommunisere kirkens budskap og anliggender i det offentlige rom. Som medlem i arbeidsgruppen som utredet biskopenes rolle i ny kirkeordning, har jeg vært med å legge premissene for biskopenes fremtidige rolle i kirken. Forslaget om en styrket og utvidet vektlegging av biskopenes fagfunksjon og tilsynsfunksjon er helt i tråd med mitt ståsted. Når dette nå skal realiseres i praksis er jeg svært motivert for å kunne være med å utvikle dette i praksisfeltet som biskop.